Trening på Bjoa, del 3.

Den utakknemlige treneren!

Ja, dette innlegget har jeg kallt "Den utakknemlige treneren", og da er dere sikkert nysgjerrig på HVORFOR? Og ikke minst HVEM?

For å begynne fra begynnelsen:
Jeg har alltid vært glad i å løpe etter ting som blir kastet. Det er jo kjempemorsomt! Men det er svært sjelden jeg gidder plukke det opp. Samme om det er pinner, ball, sokker eller what so ever, jeg er jo en prinsesse, og bør slippe å BÆRE ting selv. Enkelte privilegier skal da en prinsesse ha. Eller hva sier dere? Så lenge det ikke smaaaker godt, så kan det bare ligge.
Anyhuuuu, så fant Siwi ut at dette kunne vi trene på. Mamma satt og skravlet med Marthe, og Siwi skulle lære meg "apport".

Dream on, sa jeg, og fortsatt å stirre på lommen med godbiter. Siwi pleier å være full av fiskepudding, så det var best å ikke slippe lommen av syne, samme hvor mye tauballen prøvde å fange oppmerksomheten min. Etterhvert ble tauballen så spretten at den vekket lekelysten i meg, og jeg tok tak i tauet. VIPS så fikk jeg jammen meg en godbit!

Etterhvert kastet Siwi ballen lenger vekk, og jeg løp etter, kikket dumt på ballen, og løp tilbake til Siwi igjen. Der fikk jeg beskjed om å hente ballen. HENTE ballen!? hvorfor i alle dager skal jeg det, tenkte jeg. BALLEN skal vel ikke få godbiter vel? Etterhvert ble vi enige om at jeg skulle få godbit hvis jeg hentet ballen til Siwi.

Siwi løp sammen med meg bort til den, og da jeg plukket den opp kom godbiten på sekundet! JIPPI! Nå begynte jeg å fatte hva dette dreide seg om. Jeg skulle altså HENTE BALLEN! Hvorfor har ingen sagt det FØR? Mamma pleier prøve å si "apport". Hvordan søren skal JEG vite hva DET betyr da? Hun kunne vel bare bedt meg HENTE BALLEN. *stønnnn*

For å gjøre en lang historie kort: Siwi er sta som et esel, så hun fikk viljen sin. Jeg gam eg, og hentet ballen hun hadde kastet langt uti geografien. Med tauen i munnen, og ballen dinglende rundt meg løp jeg tilbake og leverte fangsten. Og hva tror dere Siwi gjorde da? Hun kastet den søren meg vekk EN GANG TIL! Noe så utakknemlig!

Jeg løp som en gal, og hun bare kastet den vekk hver gang. Makan til skrullete kvinnemenneske, hæ? Nuvel, det vanket jo masse godbiter på meg, så jeg tilga henne under tvil. Og egentlig storkoste jeg meg, men det er en hemmelighet!







Da vi kom hjem var jeg naturlig nok kjempesliten! Og heldigvis hadde noen vært så snille at de hadde slengt fra seg litt klær i sofaen. De kom godt til nytte!

Alle bildene (bortsett fra det siste) er tatt av Marthe Sjølyst. :-)

Trening på Bjoa, del 2

Som tidligere nevnt, så var vi altså og trente sammen med Bjoa-mafia`en i går. Bjoa-mafia`en besto i går av Siwi med Zuki & Tyson, Marthe med Tassa & Extra, Kari med Oscar & lille Nokas på 4 mnd. (Ingeborg og Frode var også med, de trengte nok å sosialiseres litt de to. Hihi...)
Det var kjempegøy å trene med dem, og selv om det var kald vind, så fikk vi da gjort endel fornuftig uten å blåse vekk. Slett ikke verst!

Planen var som følger: Mamma skulle hjelpe dem med litt utstillingstrening, og de skulle hjelpe Mamma med lydighetstrening. Jeg syntes det hørtes bra ut at Mamma skulle bli lydigere. Kjempefint tiltak!

Først trente de litt på utstilling, for der har ikke mallene så mye erfaring. Og det er mye som må trenes på, men de var ganske flinke til å være så "blå".

Mamma kjenner på kroppen til Zuki.

Kari og Oscar.

Tannsjekk gikk kjempefint.

Zuki holder øye med ting og tang.

Mafia`en løper i ring.

I det forrige innlegget fikk dere se at vi trente "på plass", og det gikk ganske greit. Innimellom får Mamma følelsen av å være juletre, for jeg går rundt og rundt, så det må vi jobbe litt med. Og så jobbet vi litt med "stå under marsj"(?), og der fikk vi masse gode tips om ting vi skal jobbe videre med.

Hva vi "trener" på under her er jeg ikke sikker på, men kan det være noe førerhundrelatert? *Ler*

Jeg trodde at treningen skulle gjøre Mamma min lydigere, men det eneste som skjedde var at JEG ble lydigere. Jeg blir ikke sint heller, vettu. Bare veldig, veldig skuffet! Hihi... Ja, det var ikke fritt for at jeg var en smuuule fornærmet da vi var ferdige.

*fnyyys*

Her leker jeg med Nokas før vi begynte å trene.

Meg og Tassa i farta.

Tyson-Fyson er en fin fyr!

Og Nokas må jo også sies å være en vakker, liten skittunge. TENK at jeg også har vært SÅ liten!!!

Trening på Bjoa, del 1

Jeg skal skrive en blogg om treningen på BJoa, men syntes disse bildene fortjente sitt eget innlegg. Hihi.
Noe av det vi trente på, var korrekt "På plass". Det kan jo bety så mangt....

Min egen versjon:

Extra tenker ganske likt meg, for her er hennes versjon. Hihi..

(Legg merke til at Marthe har så masse knekk i håndleddet, at selv Onkel Stian kunne nesten blitt misunnelig. *Fnis*)

Under her er Mamma og Marthe sin tolkning av "på plass".
(Jeg likte selvsagt min, og Extra sin versjon bedre! Hehe.)

Utstilling på Manger

Hei!
I går (søndag 1 Mars,) var Mamma og jeg på utstilling på Manger som ligger litt nord for Bergen. Vi dro dit sammen med Anja2 og Bølle-Paul, og vi dro tiiidlig om morningen. Klokken var bare 05.00 da vi kjørte hjemme fra. Jeg sovnet heldigvis som en stein i buret mitt da vi begynte å kjøre. Jeg hadde planer om å sove hele veien frem, men ble vekket da bilen stoppet opp, og Mamma og Anja2 åpnet bagasjeluken. Og da så jeg at Bølle-Paul hadde veltet buret sitt. Hihi... Han der altså! *Fnis*

Bølle-Paul in action! Hihi...

Resten av turen gikk fint, og jeg sovnet raskt igjen.
Også denne gangen skulle vi dele ring med Chihuahua`ene, og de er alltid kjempemange. Mamma og Anja2 satt og kikket på dem, og begge var enige om at denne, som forøvrig heter Chidelia Sweet Like Candy, var den aller peneste av alle!

N uch Chidelia Sweet Like Candy

Etterhvert nærmet det seg at de skulle begynne på Chinese Crested, så da tok Mamma meg frem på bordet, og begynte å børste pelsen min. I mens var valpene inne i ringen, og da må jeg bare gratulere lille Sapphire som ble BIR valp på sin aller første utstilling! STOOORT GRATTIS fra alle oss her hjemme!

Cipracrest Enchantingly Blond. (Sapphire)

Jeg ble veldig, veldig vakker. (Som vanlig!) Og selv syntes jeg jo at jeg var den vakreste av alle sammen! Mamma var selvsagt enig med meg.

Vakker og velstellt!

Dommeren min het Gunnar Nymann, og var dansk. Akkurat som meg og Mamma, så syntes han også at jeg var den vakreste. Dermed ble jeg BIR (best i rasen) og fikk mitt 4 CERT! Vi var kjempefornøyde!!!
På kritikken min sto det følgende:
"Snart 2 år, tispe. God balanse. Ok skalle. Kunne hatt lengre neseparti. Ok bitt. Utmerket øyenfarge. Ok hals og overlinje. Velansatt og velbåren hale. Moderat vinklet. Ok forbryst. Akseptabel dybde. Ok front og benstamme. Ok pels. Velpleid. Sidebevegelser er fine og paralelle. Noe trang bak. Ok fremme."

Det ble ikke utdelt noen BIM, så det ble derfor heller ikke tatt noe sånn tradisjonelt "BIR og BIM bilde". Meeeen et BIR-bilde måtte vi jo ha! Og gunnar Nymann var ikke vanskelig å be, for han elsket gemyttet mitt! Jeg takket han for at han liktem eg så godt, og sa at jeg likte han også! Vi fant tonen mens Mamma knipset!

Jeg takker dommeren på min måte! (Og han smeltet totalt! Hihi...)

Slenger inn et bilde av Lutz også, for han har så morsomt rampe-ansikt!

Har ingen bilder av Bølle-Paul i ringen, men han ble også BIR og fikk CERT. Det var egentlig forventet siden han var den eneste Briarden på utstillingen. Hehe... Så dermed var både jeg og Bølle-Paul kvalifisert til å være med i grupperingen. Vi er så GODE!

Selvsagt var det ny runde med pelstell før vi skulle gå i grupperingen. Både jeg og Bølle-Paul hadde pels som var tipp topp! Men Bølle-Paul ville egentlig heller kosemose med Mammaen sin, enn å bli børstet dah... Hihi.

Pelstell? Eller kosemose? Hehe...

I gruppefinalen var det ny dommer, en svenske som het Hans Almgren. Dessverre så hadde ikke han så god peiling som vår gode, og etterhvert så nære venn Gunnar Nymann, så der ble jeg ikke plassert. Men pyttsann! Jeg var likevel superfornøyd med dagen!

Her er jeg på bordet før vi skulle inn i gruppefinalen.

I grupperingen. (Jeg er ca midt på bildet.)

Bursdag hos Farmor

I helgen ble farmor 65 år, og vi skulle selvsagt i selskap. Jeg er jo med på alt som innbærer mat, så jeg hoppet lydig inn i bilen, og satt meg godt til rette i det rosa baksetet i bilen til Pappa. Mamma hadde bakt appelsin-sjokoladekake, og den luktet kjempegodt! Dessverre så er Mamme superstreng på at jeg ikke får spise sjokolade, så jeg måtte nøye meg med å lukte på den. *sniff*

Både Pappa, Mamma og Mari-Lene hadde pyntet seg, men MEG hadde de ikke engang giddet å dra en børste gjennom, så pelsen min var eh... som den pleier. *Fnis* Ikke fikk jeg kjolen min på meg heller! Jeg var litt fornærmet egentlig, men likvel så gledet jeg meg. Jeg vet nemmelig at jeg får ALT jeg peker på av Farmor.

Vi stoppet på en stor butikk, for der skulle Mamma kjøpe blomster. Mens de var på butikken så var jeg alene i bilen. Veeel... Ikke HELT alene, for kaken var der jo også. Den velduftende, nysteikte appelsin-sjokoladekaken. Lysten var stor, men jeg er godt oppdratt, så jeg rørte den ikke. (Selv om jeg er overbevist om at det måtte ha vært en kulinarisk opplevelse av de sjeldne!)

Da vi kom til farmor løp jeg rett bort til kjøleskapet. Farmor skjønner hundespråk hun, og fant straks en liten påleggsbit til meg. Jeg ble glad i hjertet mitt! Og i magen!
Etter en liten stund kom flere folk som jeg ikke har møtt før. Jeg gikk inn i rollen som den mest super-sjarmerende prinsessen i verden, og fikk alle til å falle for meg. Det kom selvsagt til nytte senere, når maten var kommet frem.

Alf-Inge var kommet fra Bergen.

Mamma og Pappa hadde pyntet seg, og Mamma prøvde en helt ny sminke.

Mari-Lene hadde til og med vært hos frisøren, og var kjempefin!

"Ta den hund, og la den vandre, fra den ene til den andre..." Jeg gikk fra fang til fang og pekte på den maten jeg ville ha. Jeg fikk selvsagt viljen min hos alle!

Onkel Arne sjekket om jeg likte agurk. (Finnes det noe jeg IKKE liker liksom???)

Geir er husverten til Farmor, og han har ikke mindre en FIRE katter! (HUTTETU!!!) Men han ga meg mat, så jeg kom frem til at han er en kul fyr selv om han har katter.

Med Pappa på jobb!

Jeg har jo helt glemt å fortelle at jeg har vært med Pappa på jobb! Vi var på vei hjem fra Ølen sist søndag, og så frem til å komme hjem og slappe av. Mamma og Pappa hadde vært på utstillingen og kikket, og jeg hadde tilbrakt formiddagen hos farmor som bor 400 meter unna utstillingsplassen. Der hadde jeg selvsagt fått alt jeg pekte på, og hadde kost meg masse! Men som det sies: Borte bra, men hjemme best!

Så var vi på vei hjem da vettu, og plutselig ringte telefonen til Pappa. Det var en av sjefene på jobben hans, som sa at han måtte kjøre en semitrailer til Stavanger. Så da kjørte vi rett til jobben hans, og så ble jeg og Mamma med på kjøretur til Stavanger.

Den i midten var det vi kjørte.

Her står vi og venter på ferjen over til Mortavika.

Jeg ligger stort sett og slapper av på slike turer...

... Men av og til vil jeg ha litt oversikt over hva som skjer!

Og SELVSAGT har jeg tid til å kooose med Mamma min!

Besøk fra Stavanger

Som jeg nevnte i det forrige blogginnlegget, så hadde vi besøk sist helg pga utstillingen. Det var fint å endelig ha flere hunder her, for jeg savner virkelig Onkel Stian og Onkel Keino og alle myndevennene mine der. (De har flyttet langt, langt vekk. Helt til et sted som heter Roa.)

Men tubækk tu besøket mitt: Det var en trivelig helg, og etter utstillingen på lørdagen, så var vi ute i snøen. Den siste uken har vi nemmelig hatt MASSE snø! Jeg har aldri sett så masse snø i hele mitt liv, og jeg synes snø er kjempegøy!

Siden utstillingsdager har en tendens til å tappe både to, og firbeinte for krefter, så slappet vi mye av inne også.
Og selvsagt vimset Mamma rundt med kameraet sitt. Hun knipset faktisk så mye at Louise fikk migrene av all blitzen. Slem Mamma! Hihi...

Mamma og Nitara i Ølen

Louise og Safira

Nitara koser med mammaen sin.
Jeg, Loke & Nitara i snøen.

Lola og Safira herjer rundt i snøen.

Loke kjøler seg ned. Hehe...

Safira leker "Den avskyelige snømannen".

Pappa falt for Lokeliten, og han ER jo søt dah!