Hundefolk!

Hundefolk

- Hundefolk er en spesiell rase som ikke er godkjent av NKK.
- De har ofte bur i huset.
- De har rotete hus, men deres kennel er flekkfri.
- De har alltid en oversikt over utstillinger innen en arms rekkevidde.
- Og de har unger som vet mer om blomster og bier når de er fem enn de
fleste andre folk vet når de er 40.
- Hundefolk vill kjøre mange mil, bruke hundrevis av kroner på bensin,
hotellrom og mat for å hente hjem en premie.
- Hundefolk har biler, campingbiler og campingvogner med bur inni.
- De er aldri å treffe i helgene, hvis du ikke tilfeldigvis befinner deg på
samme utstilling.
- De har trøbbel med å komme til jobb tidsnok, men er ved vaksinasjonssjekk presis kl. 0800.
- Hundefolk vil selge sitt luksushjem i beste bydel til fordel for et lite
skur med 10 mål tomt hvor de kan ha kennelen sin.
- Hundefolk har unger som vokser opp og tror 'tispe' er et helt vanlig ord.
- Hundefolk har alltid grønn plen og kjøper aldri gjødsel.
- Hundefolk betaler regningen ti dager for sent, men glemmer ALDRI
betalingsfristen for utstillinger.
- Hundefolk bruker hundeforposer til søppel, og søppelspann til hundematen.
- Hundefolk snakker times vis i telefonen med andre hundefolk på et språk bare hundefolk skjønner.
- Hundefolk har foreldre og familie som tror de er sprø, naboer som tenker de er rare og hundevenner som mener de er fantastiske!!

Får jeg presentere: LILLEGUTT!

Jeg har fått en venn!
Mamma synes det er viktig at jeg har noen å leke med om dagene nå som Caress har forlatt oss. Jeg er selvsagt enig, selv om INGEN noensinne kan erstatte Sesså mi!
Anyhuuuu... I går traff jeg Lillegutt for første gang. Han er snart 2 år, og er fra Karmøy. Mamma hadde avtalt med Eli Ann (Mammaen hans) at dersom vi likte hverandre, så skulle Lillegutt få være med oss hjem og bo her en stund.
Vi fant tonen med en gang, og løp og lekte på en fotballbane.
Han var kjempemorsom, og han er like rask som meg!
Vi skal nok få det KJEMPEGØY fremover! Om kvelden gikk Mari-Lene tur med oss, og jeg viste Lillegutt alle de beste tisse-stedene på feltet. Han ble nok veldig imponert over at en JENTE hadde peiling på hvilke stolper som er viktigst å tisse på.

Livet går videre

Enten jeg vil, eller ei, så går livet videre... Mamma er litt opptatt av at vi skal fortsette å ha det gøy selv om "Sesså" har forlatt oss.
Så i dag ble vi med Anja, Paul og Foxy på tur i Vangen. Været var nydelig, ikke ofte det er sol OG vindstille samtidig her.
Jeg hadde sikkert storkost meg på den turen hvis vi hadde fått løpe løs, men neida... På med bånd. Vangen er et veldig populært turområde i Haugesund, så det myldret med folk over alt. Stor, små, voksne, gamle...

Det var både måker, ender, svaner, og gjess der. Mamma sier at gjess er onde. De spiser mennesker. Jeg tror hun er litt redd dem.
Jeg var selvsagt ikke redd i det hele tatt. Mamma er pingle!
Her kommer noen bilder fra turen:

Kjærestepaaaar! Ædda bædda!

En gjeng topptrente kampgjess. (iflg Mamma)

Foxy kikker på fuglene og fantaserer om jakt...

Måkeskrik...

En vidunderlig vakker skapning! Hi,hi,hi...
Meg og Paul som IKKE herjer for en gangs skyld. ;-)

Gjett hvem som har lyst til å stupe uti og jakte på fugl? He,he...

Meg og Paul igjen.

Vakre, vakre fugl!

Foxy og Paul badet og syntes det var kjempkult!

Jeg syntes ikke det var fullt SÅ kult... Kaldt, og vått! ÆSJ!

Fotosession i skogen.

Borte...

I går var en trist og tung dag. Mamma fortlate meg at nå har ikke Caress vondt i bena sine lenger. Jeg ble først veldig glad, og tenkte at JIPPI, nå kan hun løpe og leke med oss uten å få vondt, men så sa Mamma at "Caress er død, lille venn. Hun er i himmelen sammen med King og Ronja."
Jeg så på Mamma med et undrende blikk, jeg skjønte ikke hva hun mente.
Mamma smilte melankolsk til meg mens tårene trillet... "Caress er død, hun er borte. Du kan aldri mer få leke med henne. Smertene gjorde at hun måtte forlate deg, lille venn, men hun vil vente på deg den gangen det blir din tur."
Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva Mamma mener, men jeg skjønner at det er fælt.
Jeg vil ha henne tilbake. Jeg vil leke mer med Caress... Vi hørte sammen, og hun var min beste venninne.
Jeg savner deg, Caress...

They say memories are golden,
well maybe that is true.
I never wanted memories,
I only wanted you.
A million times I needed you,
a million times I cried.
If love alone could have saved you,
you never would have died.
In life I loved you dearly,
in death I love you still.
In my heart you hold a place,
that no one could ever fill.
If tears could build a stairway,
and heartache make a lane,
I`d walk the path to heaven
and bring you back again....

Vi ser på de skumle kuene som gikk bak huset vårt...

Hvil i fred, Caress

CARESS

18/2-07 - 26/1-08

Vår lille engel, Caress sovnet stille inn hos veterinæren i dag.

Etter å ha slitt med frambeina helt fra du var liten, så var nå tiden kommet. Du fikk bare 11 måneder på denne jorden. Du har levd et kort, men veldig lykkelig liv!
Du har fått levd i flokk med andre hunder, og du har hatt mennesker som elsket deg av hele sitt hjerte. Og vi kommer aldri til å slutte å elske deg.
Du var så full av livsglede og lykke! Med deg i nærheten var det umulig å være trist, for du fant bestandig på noe morsomt som fikk oss til å le, enten vi ville eller ei.

Aldri har en mynde vært mindre elegant enn deg når du hoppet og spratt bortover. Eller når du skulle opp i sofaen... Eller sto med frambeina i vinduet og "moffet" på usynlige ting der ute et sted... Eller når du lå på rygg og sov, vridd i alle vinkler... Eller når du lekte med andre hunder, og sto og luuurte på dem før du bykset mot dem... Og aldri har en mynde vært mer sjarmerende, glad-dum, og vimsete enn deg.

Det gjør så inderlig vondt i hjertet når jeg tenker på at vi aldri skal få se deg finne på rare sprell igjen. At vi aldri skal knekke sammen i krampelatter over dine "elegante" påfunn...
At vi aldri mer skal få legge kinnet inntil den silkemyke, tykke pelsen din...
Smerten er som et brutalt skrik rett fra dypet innerst i hjertet.

Jeg håper du merket at vi var hos deg da du sovnet. Jeg håper du vet at vi alltid kommer til å elske deg.
Du vil ALLTID være vår lille engel.

Hvil i fred, Caress...

Simply the best!

Jeg har nå avsluttet karriæren som valp, og gått over til juniorklasse på utstilling. I helgen var jeg, Suz og Bowie med Mamma og Onkel Stian til Sandefjord på utstilling.
Vi hadde en kjempefin helg!
Bodde hos Morten og Anita, som bor i et koselig hus 10 minutter fra utstillingshallen. Der bor de sammen med to glade, gærne afghanere!

På utstillingen ble jeg selvsagt børstet til jeg skinte! Jeg hadde badet kvelden før, så pelsen min var silkemyk!
Vi var 5 juniortisper, og JEG vant! Dommeren likte meg best av alle, så jeg fikk første plass og HP (Hederspris)
Jeg var veldig, veldig stolt! Mamma var også kjempestolt av meg!

Velkommen i flokken, Bowie!

Nå har Onkel Stian fått seg utstillingshund omsider. Han heter Bowie, og er en Greyhound. Onkel Stian og Mamma tok oss med til Stavanger i går for å møte han, og det gikk kjempefint.
Sjonkel Bowie er kjempekjekk, og han er like leken som meg og Caress.

Det var litt impulsivt at han ble med oss hjem i går allerede, men hun som eida han syntest det var lettest å takle hvis han reiste med en gang, slik at hun slapp og grue seg til avreisen hans. (Hun har vært gjennom en temmelig tøff tid, og skal nå jobbe seg videre i livet.)

Så han ble puttet inn i bilen sammen med oss andre, og i storm og regn ble han med oss over Boknafjorden, og hjem til Sveio.

Fra første stund så var han endel av flokken vår, og ble godt mottatt av alle. Til og med av Suz!

Første trening i 2008

Hei kjære trofaste blogglesere. Nå er juleferien min definitivt over for alvor. Det var fint så lenge det varte, men nå var det godt å komme igang igjen!
Det er bare en uke til vi drar til Sandefjord på utstilling, så det var på tide vi begynte å trene litt igjen. Vi har mye å jobbe med fremover. Mamma må absolutt bli bedre på å stille meg opp!

I går var vi i Førde med Anja & Paul, og trente i ballbingen der. Caress og Luke var også med, for Mamma passer på dem mens Onkel Stian er i Riga på tur med jobben sin.
I ballbingen ble det både trening og lek!

Sjonkel Luke på sporet...

Caress og Paul pønsker på noe faenskap...

Paul har funnet seg en pinne som han har mellom frembeina...

... Og den pinnen vil Cares sfryktelig gjerne ha tak i, så hun gjør seg klar til "angrep"...

... Woooohoooo... Jeg har pinnen!!!

Vi lekte masse, både med og uten pinnen.

Innimellom måtte vi ha en pustepause. :)

Jeg får vel slenge inn noen bilder fra trenings-delen også...