tirsdag 17. juni 2008

Resultat etter Oltedal


Jeg er ganske vakker, om jeg
så selv får si det.

Oltedal (Søndag)

Nok en gang våknet vi til kjempevær, og dro avgårde til Oltedal for å vise oss frem. Vi skulle være i en helt annen ring, så denne dagen "bodde" vi i utstillingsteltet til Kari. Hun hadde et skikkelig telt, ikke bare en lekk pavlijong, slik som visse andre. Hehe.

Onkel Stian og Onkel Keino var på plass som parkeringsvakter, og også i dag var planen at de ikke skulle stille. Slik gikk det selvsagt ikke!
Onkel Stian ble spurt om å stille en Bulldog av alle ting. Hun het Bris, og var...eh... "styggsøt"

Bulldog-Bris.

Onkel Stian og Bris i ringen.
I tillegg endte det selvsagt opp med at han stillte flere hunder utover dagen, blant annet meg, og Lille-Fox. Lille-Fox kjenner jo egentlig ikke Onkel Stian, så det var litt spennende å se hvordan det gikk. Det gikk selvsagt strålende, og hun fikk en HP!

Onkel Stian og Lille-Fox.
Anja og Bølle-Paul i ringen. Og favoritt bølla vår fikk sitt første CERT! Knallbra, Bølle-Paul! De var godt fornøyde med det.
Så fornøyde var de, at de måtte hoppe og leke litt. (Legg merke til den forskremte Leonbergeren i bakgrunnen, som garantert tenker at det må ha klikket for dem. *Fnis* )
Onkel Stian syntes det var så gøy å stille meg på lørdagen, at han hadde lyst å gjøre det på søndagen også. Så da ble det slik. Vi entret ringen i stekende solskinn, og viste oss fra vår beste side. I allefall JEG. Onkel Stian var kledd som en BOMS! Huttetu... Jaggu godt at JEG var så vakker at jeg gjorde opp for det.

I ringen med Onkel B(h)omse-Stian.

Dommeren Arne Foss kjenner på meg.

"Hei, Dommermannen! Liker du meg?"

Dommeren likte meg KJEMPEGODT. Han likte faktisk meg best av ALLE! HURRA!
Jeg ble BIR, og fikk mitt CERT nr2!

Dette skrev dommer Arne Foss om meg:
"Særdeles tiltalende helhet. Utmerket kjønnspreg. Tiltalende proposisjoner. Feminint, velformet hode. Velplasserte ører. Bra tenner og bitt. Fin hals. Sterk overlinje. Harmonisk vinklet. Bra halefeste. Velstelt, god pels. Meget fine bevegelser fra alle hold. Meget velvist. Herlig holdning og temperament. En fin tispe."

Siden jeg ble BIR så gikk vi videre til grupperingen senere på dagen. Når tiden nærmet seg så kom det mørke, mørke skyer. Da vi gikk inn var det begynt å regne.

På vei inn i grupperingen, folk har begynt å ta frem regnjakker.
Da dråpene falt spratt folk frem med paraplyer som de holdt over hundene, slik at ikke pelsen skulle bli ødelagt før dommeren fikk sett på dem. Av en eller annen grunn så sitter Onkels Stian og smiler. Onkel Keino var min paraplymann.

Da ingen trodde det kunne bli verre, så lo væregudene godt, og slapp ned LITERVIS med regnvann over hode på oss. Det var omtrent samtidig med at det var vår tur og vise oss frem. Så klart.
Det bøttet ned som om det skulle fått betaling for det! Klikker du på bildet så blir det større, og det vises det veldig godt. Ser nesten ut som det snør. Hehe.. Vi ble KLISSVÅTE!

Oltedal (Lørdag)

Dagen startet kjempebra, og selv om det var meldt drittvær, så våknet vi til helt vindstille, litt overskyet, og en speilblank fjord.

Vakre fjorden vår!

Hytta vår. Den var nesten som et lite hus.

Siden vi skulle på utstilling så var det bare en kjapp tissetur ute, og så snart Mamma, Anja, Gudveig og Kari var klare, så kjørte vi inn til Oltedal der utstillingen skulle være.
Da vi skulle parkere traff vi Onkel Stian og Onkel Keino. De var der for å jobbe som parkeringsvakter, og skulle ikke stille noen hunder denne gang. As if...
De sørget for at Mamma parkerte NESTEN der hun skulle. Hihi.

For en gangs skyld så skulle jeg og Bølle-Paul gå i den samme ringen, så Mamma og Anja rigget seg til med både hundebur og stoler, like ved ringen. Etter 5 minutter begynte det å komme et par mørke skyer på himmelen, og alle skjønte at det fine været ikke hadde tenkt å vare så alt for lenge nei.
HELDIGVIS så hadda mamma og Anja trålet halve haugesund på jakt etter en pavlijong sist torsdag, så den skulle være vårt "hjem" på utsillingen. Til alt hell var Onkel Keino kommet bort til oss for han var ferdig på jobb. Han skulle bli med Mamma bort i bilen og hente pavlijongen. Det endte selvsagt med at HAN måtte bære den, mens Mamma bare var med som (u)moralsk støtte.

Siden han var så flink til å bære esken med pavlijongen oppi, så fikk han også lov til å være med å sette den opp. *Fnis* Det tok bare noen få minutter, og så sto pavlijongen vår oppreist. Knallbra!!! Mamma og Onkel Keino hentet bur og stoler, og plasserte alt inni pavlijongen vår. Den hadde tak, og til og med 2(!) vegger.

Onkel Keino tar en velfortjent hvil.
Alt var bare velstand... helt til det begynte å regne. Plopp...plopp...plopp... Ingen hadde impregnert pavlijongen, så da den ble våt på taket, så begynte det dryppe. Hva skal man gjøre da? Det nytter aldri å gråte, så de lo og fniste. Jeg satt i utstillingsvognen min, så JEG holdt meg selvsagt tørr og varm.

Anja, Gudveig og Kari, foran kari sitt telt som sto i motsatt ende av plassen.
Onkel Stian kom også tuslende etterhvert, og slo seg til i pavlijongen vår. Da Mamma begynte å stelle meg, fikk Onkel Stian akutt lyst å bidra, så mamma ble "jaget" vekk, og Onkel Stian ovetok meg, og stellekofferten.

Mamma begynte å stelle meg...
Men så kom Onkel Stian og overtok.

Jeg ble veldig,veldig fin!
Det var sluttet å regne, og sluttet å dryppe fra taket.
Som jeg sa så skulle han ikke være handler denne helgen, men slik gikk det selvsagt ikke. Det endte opp med at han måtte være handler for både en Grand Danois, en Coton De Tulear, Chevelle, og meg.

Oppvarming bak pavlijongen vår.
Onkel Stian er alltid kledd i dress, og ser helt nydelig ut når han stiller hund. Jeg trodde nesten de tullet da det gikk opp for meg at han skulle stille meg i VANLIGE klær! Siden det tross alt var Onkel Stian, og siden jeg er veldig, veldig glad i han så gjorde jeg mitt beste. Hadde noen andre prøvd å stille meg i slike klær, så hadde jeg nektet å gå et skritt! *sta*

Da det var vår tur i tringen skinte solen igjen. Bølle-Paul var først av oss, og han fikk en HP, og en fin kritikk av dommeren. Godt jobba, Bølla!

Anja og Bølle-Paul i ringen.

Bølle-Paul i et heeeelt normalt øyeblikk. Her ser man hvorfor han kalles Bølle-Paul.

Jeg gjorde alt riktig, og viste meg kjempeflott. Det funket veldig fint mellom meg og Onkel Stian, og det var jo gøy, siden vi ikke har trent siden jeg var liten valp. Det var kjempegøy å være i ringen med Onkel Stian igjen.

Dommer Per Svarstad kjenner på meg for å finne ut om han liker meg.

Jeg tror jo ofte jeg ER en Afghansk Mynde, og her prøver jeg å gå som en også!
Dommeren likte det han så, og ga meg en CK, og jeg ble 3 beste tispe.
Dommer Per Svarstad skrev følgende om meg:

"Utmerket type & størrelse. Femint hode. Vakkert uttrykk. Utmerket overlinje. Velbåren hale. Utmerket kropp. Meget bra benstamme. Meget bra vinklet. Utemerket bevegelser. Vakker pels. velpresentert."

Både jeg og Bølle-Paul var fornøyde med resultatet vårt. I Collie-ringen handlet Onkel Stian Chevelle til BIR! Så det ble en kjempegod dag for oss.

Chevelle:
Prikken over "i"en ble da Gudveig og Lille-Fox kom viftende med CK og CERT! Wheeeee!
Gratulerer Lille-Fox!!!

Lille-Fox!

Gudveig og Lille-Fox.

De tobente var i fyr og flamme, og hadde planer om å drikke og kose seg i hytta om kvelden. jeg trodde vi skulle få leke masse på jordene siden utstillingen var ferdig, men neeeida... Jaggu skulle det være utstilling neste dag også, så det var ikke snakk om å få ruske til pelsen sin. mamma satt en valpåegrind mellom gangen og stua i hytta, slik at jeg og Lille-Fox ikke herjet med de store Colliene, og siklende Bølle-Paul. Jaja, vi var så trøtte at vi bare la oss rett ned og halvsov hele kvelden.

Jeg og Lille-Fox bak lås og slå omtrent.
Angående seierfesten til de tobeinte, så ble det ikke noe av den heller. De var skutt alle fire. Kl 22.30 var det helt stille i hytta.

Oltedal (Fredag)

Når Mamma står opp kl 06.00 så er det alltid noe på gang. Som regen en utstilling eller noe. Det var ikke noe unntak sist fredag, og jeg fikk snart bekreftet mine mistanker.
Mamma gikk ut i bilen med masse greier, og kom inn igjen og hentet enda mer. Jeg løp frem og tilbake jeg også, for å være sikker på at hun ikke skulle glemme meg, hvor hun nå enn hadde tenkt seg.
Selvsagt fikk JEG kjeft hver gang hun tråkket på meg. Halloooo? Hvem er det som burde fått kjeft? Det var jo liksom ikke JEG som tråkket henne ned akkurat... *FNYS*

Nuvel, omsider ble jeg plassert i buret mitt i bilen, og la meg godt til rette. Vi kjørte en liten stund og så stoppet hun bilen. Huh? Var vi fremme allerede? Jeg skjønte ikke bæret, så jeg satt meg opp og kikket forvirret rundt meg. Det viste seg at vi var hjemme hos Anja, Bølle-Paul og Foxy.
De skulle også være med oss, og mens de pakket Anja og Bølle-Paul sine ting i bilen, så fikk jeg leke litt med Foxy og bølle-Paul på plenen.

Jeg er klar til avgang:

Bølle-Paul sto klar på terrassen sin og ventet på oss da vi kom.
Vi dro avsted, og tok ferjen over til Stavanger. Da vi kom til andre siden av Boknafjorden, så lot Mamma GPS`en bestemme hvor vi skulle kjøre.
Mamma er som regel ALDRI enig med gps-dama, og det er skikkelig underholdning når Mamma kjefter og smeller, og mistenker at gps-dama bare er ute etter å lure henne til å kjøre feil.
Da klokken var 13.00 viste det seg at gps-dama vant denne gang. Vi hadde funnet Frafjord Hytteutleie, som ligger i Dirdal. Et nydelig sted som ligger ved sjøen mellom høye fjell.

Utsikten vår.
For å komme til hytta måtte vi over denne broen. mamma syntes den var kjempeskummel, så hun ga gass hver gang hun skulle over. Hun var overbevist om at vi kom til å falle gjennom.
Hytta hadde 3 soverom, salong, spisekrok, dus/toalett. Plassen var godt utnyttet, og hytta var kjempekoselig. Den lå bare 10 meter fra sjøen, og Mamma som ELSKER sjø, ble jo rent euforisk av lykke da hun kjente duften av salt sjø i nesa. Hun sniffet verre enn en blodhund på jobb. Selv var jeg mest opptatt av at jeg måtte TISSE!

Mamma og Anja pakket ut alle tingene våre. Jeg og Mamma okkuperte det soverommet som var i første etasje. Da alt var pakket ut dro vi på butikken for å handle mat. Og snop. MASSE snop. Det var det viktigste. Jeg fikk ingenting. Som vanlig... (Jeg har det gruuusomt!)
Været var kjempefint, men det blåste friskt, så det var deilig med en tur rundt i området der. Jeg og Bølle-Paul (som faktisk IKKE bøllet), fant masse spennende å lukte på. Og tisse på. Jeg er selvsagt flinkere til å markere enn Paul. Jeg løftet bakfoten minst 100 ganger! *stolt*

utpå kvelden kom resten av vår "hytteflokk". Det var Gudveig (Anjas Mamma) som hadde med seg Lille-Fox, og venninnen hennes som het Kari. Kari hadde med seg to Colliegutter, Chevelle og Yankee. Lille-Fox var nettopp ferdig med løpetiden sin, så Chevelle og Yankee var helt på tuppa etter henne. Det passet jo meg kjempefint, for da fikk jeg fred fra slike innpåslitne mannfolk. *Fornøyd*

Lille-Fox.

Chevelle.

Yankee.
Alle var i kejmpehumør, og NÅ kunne festen begynne. Jeg så for meg at vi skulle ut på de store jordene og løpe og leke og herje i solnedgangen. Hvilken lykke det ville ha vært... *sukk*
Dessverre så hadde mamma heeelt andre planer. Grusomme, onde planer! *snufs*
Jeg gjorde meg så usynlig jeg kunne, men det nyttet ikke. Mamma plukket meg opp, og så bar hun meg inn på badet. Full overhaling med barbering, børsting, bading, børsting, føning, tannpuss... Drømmen om å leke i vinden brast i tusen knas.
Uansett, aldri så galt at det ikke er godt for noe; Jeg ble kjempefin!!!

Så var det en kjapp kvelds, og God natt. Vi skulle stå tiiidlig opp.

tirsdag 10. juni 2008

CC-treff på Tastaveden

På søndagen skulle vi reise hjem, hverken jeg, eller Mamma hadde lyst til det. Men før vi vendte snuten hjemover, så skulle vi på kineser-treff på Tastveden! HURRA!
Vi var ikke helt sikre på hvor det var, men fikk litt veibeskrivelse underveis, så da gikk det fint.
Vi traff masse kjekke folk og hunder!

Fabio var kjempefin. Jeg ble nesten forelsket i han. Men bare NESTEN altså!

Xander fikk også bli med oss på treff.

Jeg lekte selvsagt med Onkel Stian!

Ingen som tigger her vel? Hihi.

Xander syntes det var fryktelig skummelt på treff med småhunder. *Fnis*

Jammen godt han hadde Luke til å passe på seg.

Selv om Luke egentlig så ut som ha ga blaffen av og til...

Grace

Jeg fant en pinne som jeg lekte med.

Se så koselig!
Jippi var jo ganske søt dah!

Fabio.

Alle lekte og koste seg. Mamma og Onkel Stian var vel dem som hadde det morsomst tror jeg. De lekeslåss og var kjempebarnslige! Onkel Keino fikk selvsagt foreviget endel av det. Hehe.

Fotografen.
Lekeslåss

Ooops...

Latterkick

Det ser mest ut som Mamma griner her, men sannheten er at hun lo så hun nesten ikke klarte å puste. Onkel Stian var virkelig i slaget den dagen der.

Smiiiiiiiiiiiil

Hverken Mamma, eller Onkel Stian er helt god i hodet. Hehe.