Jeg har vært på landet!

Sist fredag pakket Mamma alt mulig rart inn i bilen vår. Den bla stappfull av av klær, mat, leker, mer klær, mer mat, mer leker, grill, brus, og masse snop og frukt.
Til slutt pakket hun meg også inn i bilen. Jeg sukket tungt, og la meg til å sove i buret mitt. Så kjørte vi avsted. I en time kjørte vi før Mamma stoppet.




Mari-Lene åpnet buret mitt og sa at: "Nå er vi på landet, Prada."
Landet som hun kallte det var grønt. VELDIG grønt. Over alt hvor jeg kikket var det høyt grønt gress, grønne trær, grønn mose osv... Alt uten om himmelen var grønt. Til og med fjorden så litt grønn ut.

Mari-Lene pekte utover fjorden og forklarte meg hva vi så.
"Bortover der er Ølen", sa Mari-Lene. Jeg kikket den veien hun pekte, og kikket på henne for å si at jeg forsto det.

"Det du ser der borte er Stord", sa Mari-Lene. Jeg kikket på henne og viste at jeg fulgte med.
"Skånevik ligger der ute, rett bak den spissen som stikker ut helt der borte", sa Mari-Lene.
Jaha, tenkte jeg. Og lurte på om Skånevik var spiselig.
Jeg var begynt å bli sulten jeg..

Mamma & Mari-Lene bar alle tingene våre inn i hytta. Jeg løp inn og snuste rundt. Det luktet MASSE der!
Etter en times tid så kom Mormor & Tante Julia også. HURRA! Jeg var selvsagt fra meg av begeistring, så jeg hoppet og danset rundt beina på de.

Den dagen ble brukt til å snuse rundt hele hytta, ute og inne. På kvelden gikk vi tur i det høye gresset. Jeg hoppet mer enn jeg gikk egentlig, men gøyalt var det uansett.
Da vi la oss var jeg kjempesliten, og sovnet som et skudd.
Da jeg våknet neste dag var Pappa også oppi sengen. Han hadde kommet i løpet av natten, og lagt seg uten at jeg hadde merket det.
Mamma lo av meg, og sa at jeg var en "strååålende" vakthund. Jeg ble veldig stolt, selv om Mamma hadde litt rar stemme da hun sa det.

Senere på dagen fikk vi besøk av noen jeg ikke kjente. Det var Gunnhild, Steven, og Gunnhilds datter Amalie. Og de hadde med seg TO hunder. HURRA, tenkte jeg... Helt til jeg så de. De var jo nesten like store som små hester!!! Mamma sa at de var Pyrineiske. jeg ble litt satt ut da jeg så dem, men etter 5 minutter så var jeg den vanlige tøffe meg. Jeg flekket tenner til dem, og logret. Så var vi venner.
Vi tuslet rundt hytta, og jeg viste dem hvor det luktet mest spennende i området.

Om kvelden grillet menneskene massevis med mat! De grillet og grillet hele kvelden.
Pyrinerne fikk alle restene, og slafset i seg. De spiste omtrent like mye som jeg gjør på en hel måned, sa Mamma.
Da de var mette sneik jeg meg oppi matskålene deres, og forsynte meg jeg også. Kan tro det var godt!!! Jeg spiste til jeg ikke hadde plass til mer i magen min, og Mamma lo da hun så meg, og sa at jeg hadde lagt på meg sikkert TO kilo bare den kvelden, OG at slik mat ikke var bra for meg.
Jadda, jadda, tenkte jeg og la meg til å sove. Mett i magen, varm, lykkelig, og sliten sovnet jeg i sengen.