Drømmedag!!!

Som vanlig var vi først i stallen. Slapp Stina og en annen hest på beite. Mens hestene gikk på beite, gikk jeg og mamma opp til Ingvill, som bor rett ved beitet. Der satt de på terrassen i solsteiken og kikket på hestene.
Jeg lekte masse med tibben hennes som heter Tobias. Han er 7 år, men var veldig leken!
Vi gikk så godt overens, at Mamma & Ingvill ble enige om at Tobias skal være hos oss fra 4-14 Juli. HURRA!
Etterhvert gikk vi ned i stallen igjen, og Mamma møkket ut av boksen til Stina, og tok hestene inn.


Full fart hjem og spise litt, og så kom Onkel Stian. han skulle bli med oss til Tunge i dag. (Hundepensjonatet Mamma har jobbet på, og som Mari-Lene nå skal ha sommerjobb på.)

På vei inn kjøpte vi jordbær og vaniljeis, det er nesten blitt tradisjon at Mamma & Stian har det med seg når de kommer dit. Mennskene satt på tunet i gud-vet-hvor-mange-varmegrader og spiste og koste oss.
Vi hundene løp rundt på tunet, og storkoste oss. Vi var litt av en gjeng!!!

En puff.
En Aghaner.
En Whippet.
En Toller.
To Schäfere.
Tre mallinois valper.
En Border Collie/ dachs/ buhund mix.
En Rottweiler.

For en herlig gjeng. Noen lekte, noen var opptatt av å snuse etter godbiter, noen lå i skyggen og slappet av.

Disse menneskene ble så varme at de bestemte seg for å gå opp i Sagdammen og bade. Sagdammen er en ganske stor, og dyp kulp i elven som renner ved hundepensjonatet. Det er så pass dypt enkelte steder at ikke engang Stian sto bunn. Det er en stor stein der, man kan fint hoppe fra den. Steinene som går ned mot kulpen er såpeglatte, så de brukes mye som vann-rutsjebane. Og akkurat der elva kommer ned i kulpen er det omtrent som å sitte i boblebad.
Det er verdens deiligste kulp! HVIS man liker vann dah.
Vi la i vei, både to, og firbeinte. Yngstemann på 7 år, og eldstedame på 76.
Alle badet, plasket og lo. En del av hundene var selvsagt også uti og kjølte seg ned. JEG hadde på et tidspunkt BEGGE frambeina uti, og da rynket jeg på nesa, og Mamma lo av meg. MAKAN!

Slitne, og avkjølte trasket vi ned til pensjonatet igjen. Caress fant en flott, gjørmete grøft hun ville leke i! Jeg ville også leke i gjørma, men Mamma sa nei. *furte*
Aaaalle de andre får lov...

Alle menneskene satt og skravlet litt til, og så var det noen som skulle ned på treningsbanen å trene, og resten gikk opp for å bade mer.
Nå var jeg blitt mye tøffere, og jeg gikk og LA meg i vannkanten. Det var jo så vaaarmt! Flinke, flinke Prada!

Mens mamma var uti der og plasket rundt, hun og Onkel Stian forsøkte selvsagt å drukne hverandre, så plutselig HOPPET jeg uti, og begynte å svømme mot dem. Det var minst 80 cm dypt der jeg var, så Mamma holdt omtrent på å dø av hjerteforpikkelse!
Heldigvis gikk det bra, og jeg svømte inn til land igjen. Etterpå fikk jeg stort, mykt håndkle av Mari-Lene, og ble tørket. Jeg ble også båret hele veien tilbake etterpå, for jeg var jo så trøtt!
Godt å ha Mari-Lene sitt fang, og et stort mykt håndkle!

Så skulle vi hjem da... Men hvor var Caress???
Både to, og firbeinte var suuultne, og slitne, og ville bare hjem og spise, men vi måtte jo finne Caress. Vi lette rundt på pensjonatet, Menneskene ropte, og lokket, sjekket burene baki bilen, nabogården osv... men ingen Caress! Mamma og Onkel Stian ble litt fortvilet, og fant ut at vi skulle gå oppover skogen igjen og rope på henne. Vi hundene var trøtte, så det var bare Sjonkel Luke, jeg, Rottweileren Oscar, og blandingshunden Pitt`n som ble med.
Vi gitt et godt stykke oppover, og svingte vi nedover mot Sagdammen igjen, tilfelle hun var der. Men nei, Caress var borte vekk!
Vi bestemte oss for å gå ned på pensjonatet igjen, siden de holdt på å grille der. Kanskje hun hadde kjent lukten av mat?
NIKS... Ingen Caress ved grillen. Onkel Stian fant ut at han skulle kjøre litt nedover veien (pensjonatet ligger i enden på en grusvei, og det er heldigvis ikke noe trafikk der.)
Da han skulle sette seg i bilen ser han noen han kjenner. Der ligger Caress i baksetet, og sover sin søteste søvn.

Omsider kom vi oss hjem. Vi snorket i kor i bilen, og JEG er i allefall helt utslitt!
Men fy søren som både VI og menneskene har kost oss i dag!