Både Pappa, Mamma og Mari-Lene hadde pyntet seg, men MEG hadde de ikke engang giddet å dra en børste gjennom, så pelsen min var eh... som den pleier. *Fnis* Ikke fikk jeg kjolen min på meg heller! Jeg var litt fornærmet egentlig, men likvel så gledet jeg meg. Jeg vet nemmelig at jeg får ALT jeg peker på av Farmor.
Vi stoppet på en stor butikk, for der skulle Mamma kjøpe blomster. Mens de var på butikken så var jeg alene i bilen. Veeel... Ikke HELT alene, for kaken var der jo også. Den velduftende, nysteikte appelsin-sjokoladekaken. Lysten var stor, men jeg er godt oppdratt, så jeg rørte den ikke. (Selv om jeg er overbevist om at det måtte ha vært en kulinarisk opplevelse av de sjeldne!)
Da vi kom til farmor løp jeg rett bort til kjøleskapet. Farmor skjønner hundespråk hun, og fant straks en liten påleggsbit til meg. Jeg ble glad i hjertet mitt! Og i magen!
Etter en liten stund kom flere folk som jeg ikke har møtt før. Jeg gikk inn i rollen som den mest super-sjarmerende prinsessen i verden, og fikk alle til å falle for meg. Det kom selvsagt til nytte senere, når maten var kommet frem.
Alf-Inge var kommet fra Bergen.
Mamma og Pappa hadde pyntet seg, og Mamma prøvde en helt ny sminke.
Mari-Lene hadde til og med vært hos frisøren, og var kjempefin!
"Ta den hund, og la den vandre, fra den ene til den andre..." Jeg gikk fra fang til fang og pekte på den maten jeg ville ha. Jeg fikk selvsagt viljen min hos alle!
Onkel Arne sjekket om jeg likte agurk. (Finnes det noe jeg IKKE liker liksom???)