Borte...

I går var en trist og tung dag. Mamma fortlate meg at nå har ikke Caress vondt i bena sine lenger. Jeg ble først veldig glad, og tenkte at JIPPI, nå kan hun løpe og leke med oss uten å få vondt, men så sa Mamma at "Caress er død, lille venn. Hun er i himmelen sammen med King og Ronja."
Jeg så på Mamma med et undrende blikk, jeg skjønte ikke hva hun mente.
Mamma smilte melankolsk til meg mens tårene trillet... "Caress er død, hun er borte. Du kan aldri mer få leke med henne. Smertene gjorde at hun måtte forlate deg, lille venn, men hun vil vente på deg den gangen det blir din tur."
Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva Mamma mener, men jeg skjønner at det er fælt.
Jeg vil ha henne tilbake. Jeg vil leke mer med Caress... Vi hørte sammen, og hun var min beste venninne.
Jeg savner deg, Caress...

They say memories are golden,
well maybe that is true.
I never wanted memories,
I only wanted you.
A million times I needed you,
a million times I cried.
If love alone could have saved you,
you never would have died.
In life I loved you dearly,
in death I love you still.
In my heart you hold a place,
that no one could ever fill.
If tears could build a stairway,
and heartache make a lane,
I`d walk the path to heaven
and bring you back again....

Vi ser på de skumle kuene som gikk bak huset vårt...