torsdag 8. mai 2008

Amputert skogstur

Sist søndag var planen en skikkelig skogstur til Gråhorjo, sammen med Mamma, Mormor, Gunhild, Steven, Tuva og Klumpen. Jeg og Mamma trodde de hadde tenkt å parkere oppe ved "Eikås-grusbakken", men neida, de hadde helt andre planer. De skulle parkere nede ved Bjoavatne, og KLATRE opp til Gråhårjo.

Bjoavatne:


Klar, ferdig, gååå...

Starten var bra, den gikk mellom høy grantrær, på en brukende grusveg.
Været var nydelig, og jeg hoppet og spratt rundt omkring. Tuva og Klumpen spratt ikke så mye, det var nok litt varmt for dem. De er stooore pyrineere, og har masse pels.
Mamma og Klumpen peste like mye. Hihi...

Meg og Tuva.

Vi gikk oppover, og oppover. Stien var skylt vekk flere steder, og det var vått og myrete. (Bildet er tatt på vei ned.)

Dessverre så har Mamma en trøblete ankel (etter et brudd for flere år siden), så etter å ha karret oss oppover i en halv evighet, så var det tid for Mamma og gi seg. De andre fortsatte oppover, mens jeg og Mamma trasket nedover mot Bjoavatne igjen. Vi valgte å gå en litt annen sti som ikke var fullt så våt.

Vel nede i "sivilasjonen" igjen, så satt vi oss i bilen, og kjørte til hundepensjonatet. Det ligger bare 2 minutter unna, og planen var at vi skulle hente Mari-Lene og Annhild som hadde vært på jobb der siden torsdag.

Mamma slapp meg ut av bilen, og så sparket hun av seg sko og sokker, og la tærne sine til tørk i solskinnet.
Jeg tuslet rundt, mens Mamma solte tærne sine, og kikket på Mari-Lene og Annhild som holdt på å rake stein ned fra skråningen ved "Skogs-luftegården".

Annhild i full sving.
Det var masse stein, så de hadde mye å gjøre.
I pausene var det tid for å kosemose et par av valpene som var der.

Mens andre valper, heller fant seg et sted med skygge.

Mari-Lene på jobb i resepsjonen på Tunge Hundepensjonat.

Gratulerer Betsy!

GRATULERER BETSY!
Min gode venninne, Betsy, ble Norsk Champion på Nkk Kristiansand.

Nkk Kristiansand

Litt sen oppdatering, men her er jeg på plass igjen. Sist helg dro vi til Kristiansand på utstilling. Denne gangen var det Mamma og Pappa som var med meg. På vei ned stoppet vi i Stavanger, for å plukke opp min gode venninne Betsy. Hun var hos Onkel Stian og Keino, som nå bor i Stavanger. Der hadde hun vært i noen dager, slik at Onkel Stian kunne trene litt med henne.
Så Betsy satt på med oss, (for Onkel Stian og Keino hadde litt lite plass i bilen sin), og jeg tenkte at "JIPPI! Vi kan leke masse i bilen!"
Dessverre så befant vi oss i hvert vårt bur, så noe leking ble det absolutt ikke. *sukk*

Før vi dro hjemmefra var jeg selvsagt gjennom det obligatoriske pelsstellet, som barbering, bading, føning, børsting, og tannpuss.

Å bli fønet er bare kjempedeilig!
FERDIG!
Da vi kom frem til "hotellet" vi skulle bo på, (et slags brakke-hotell), fikk vi endelig komme ut og både lufte oss, og tisse litt.
Senere på kvelden kom Onkel Stian og Keino og hentet Betsy.

Neste dag dro vi til Gimlehallen der utstillingen skulle være. Det var ganske enkelt å finne frem, og vi var tidlig ute, så jeg fikk luftet meg godt der også.
Etterhvert dukket det opp flere og flere kjente, og til slutt var det masse små flotte CC/CCPP der. Mamma sa at jeg var vakrest av alle, og det er selvsagt helt sant.

Denne nydelige puffen het Hugo, og var en av de som Mamma likte godt.

Blandt så mange mennesker og hunder så er det viktig å passe på verdisakene sine.

I ringen gjorde vi vårt beste synes jeg, men dommeren skulle ønske at jeg hadde bedre steglengde. Nuvel... Jeg ble nr 4 av 8 juniortisper, så resultatet er helt greit.
Mamma var kjempestolt fordi at det sto "velpresentert" på kritikken min. Hehe...

Står jeg bra nå, Fru Dommer???

mandag 28. april 2008

Det skjer ikke så mye for tiden.

Det har ikke skjedd så MYE i det siste egentlig. De to siste helgene har vi vært i Haugesund på ridestevner. Første helgen var det sprangstevne, og der skulle Mari-Lene delta med Stina. De startet i 80 cm klassen, men fikk dessverre et riv.

Her står Mari-Lene klar og venter på å komme inn på sprangbanen.

Mari-Lene og Stina i farta!

Og HOOOPPPP!

Selv om Mari-Lene og Stina fikk 1 riv, så var jeg kjempeglad etterpå!
Så glad at jeg bare MÅTTE bite Mari-Lene i nesa litt. Hihi...
Mari-Lene lo, og lo. Jeg skjønta at jeg hadde vært morsom nå.


Som vanlig så er det ALLTID andre hunder å hilse på når det er stevner. Jeg vil selvsagt hilse på alle!. (Ja, bortsett fra Fia, hun bare kjefter på alle.) Henne har vi visst ikke bilde av engang, men hun er liten og ser ut som en Dachs, og veier like mye som en Labrador sikkert.

Hun her var søt, og jeg likte henne kjempegodt. Dessverre var hun litt sjenert, så jeg lot henne få være i fred.
Trøtt var hun også. Ikke så rart kanskje, for hun var bare 9 uker.

Han her derimot, han var dritkuul!!! Hver gang vi møttes, så måtte vi hoppe og leke litt.
Synd det var stevne, ellers kunne vi sikkert fått løpt løs og lekt med hverandre.

Innimellom hadde Mamma mye å gjøre. Hun var der for å ta bilder av rytterne fra Haugesund Rideklubb, så da fikk jeg være med Hannah & Marie. Det var KNALLGØY å være med dem igjen! Jeg var masse med de da Stina på stallen i Haugesund.
De var kjempeglade for å se meg igjen. Naturlig nok!

Og som nevnt så har det vært dugnad i stallen på Bjelland der Stina står. Det var skikkelig DOMT! Jeg trodde jo at jeg skulle få leke med Betsy hele ettermiddagen, men neeeida... Siden menneskene skulle holde på med maling, så fikk jeg ikke gå løs. Mamma var redd jeg skulle få maling i pelsen min. Je,je... Siden var så fornærmet på Mamma, så la jeg meg rett i sanden for å bli skitten da Mamma slapp meg ut igjen. Betsy hjalp til med å knø meg godt nedi.
Og så må jeg jo ikke glemme å fortelle at vi har hatt besøk av Nora! Jeg tror Nora er like glad i meg som familien min er. Hun er venninne med Mari-Lene, og var her på overnatting.

onsdag 16. april 2008

Ut på tur, aldri sur!

Nok en dag med alledeles strålende solskinn! Jeg elsker disse varme, solrike vårdagene! Heldigvis så fant Mamma og Onkel Stian ut at de skulle ta oss med på en tidlig tur siden det var så flott vær.
Først ble vi bedt om å gå i bilen, og så kjørte vi opp mot Kråkeslottet. (Huset Onkel Stian leide tidligere.)
Han parkerte oppi grusveien der, og så fikk vi endelig komme ut.
Det er aldri folk, eller fe der, så vi fikk heldigvis løpe løs. Åhhhh, det var så deilig! Vi gikk opp en skogsvei, og havnet oppe på et jorde.

På vei opp skogsveien.

Det var nyedelig der, og vi løp helt til vi ikke orket mer. Sjonkel Luke løp ikke så mye, men han er jo begynt å bli en gammel mann nå.

Onkel Stian løp heller ikke så mye, men han jogget i allefall litt.

Onkel Stian i "Baywatch-jogg".

Tante Suz.

Tante Suz kjefter på Sjonkel Bowie fordi han prøver å løpe forrerst.

Er Sjonkel Bowie død? Eller bare later han som?

Jeg ELSKER å løpe!

Full rulle!!!

Ok, Mamma har av og til en ønske om å være naturfotograf, det blir aldri helt vellykket.
Det blir som regel total fiasko... Men det ER altså en ravn der!

Onkel Stian 7 år... *Fnis*

Tante Suz er AV OG TIL ganske pen.

Bikkjeballetten til Onkel Stian.

Tøffe, tøffe MEG! Årets første bad!

Disse ekle, ekle, EKLE paddene var det masse av! *YÆÆÆÆK*

Heldigvis fantes det deiligere ting enn padder der... (Syntes Mamma.)

Onkel Stian, og Sjonkel Bowie på båttur.

Sist lørdag var jeg utstillingshund... I dag: SKOGSTROLL!

mandag 14. april 2008

Orre dag 2

Enda så trøtt jeg var så var etter å ha stått tidlig opp, og hatt en laaang dag på utstilling på lørdag, så var det på`n igjen i går (søndag).
Vi sto like tidlig opp, og mamma brukte like lang tid på badet, og luktet akkurat like "godt" som dagen før.
Anja og de var litt forsinket, så vi måtte vente et kvarter, og da holdt både Mamma og jeg på å sovne igjen.
Da de kom satt vi utstillingsvognen min inn i bilen, og kjørte avgårde.

Da vi kom på ferjen traff vi flere kjente som var på vei til Orre. Ikke ALLE var like morgenfriske...

Ei jeg ikke kjenner, Helen, Morten, Anja, og mammaen til Anja.

Martha, Hilde og Bodil.
Ferjeturen tok bare 20 minutter, så vi var raskt på veien igjen. Mamma og Anja hadde koblet til GPS`en i bilen, men det hjalp ikke så veldig. I ene rundkjøringen surret de selvsagt, men Martha tuuutet bak, så heldigvis svingter de rett vei. Da vi nådde motorveien i Stavanger, så fikk Martha kjøre først fant de ut.
Martha var tydeligvis i storform, for i en rundkjøring like før Orre, så skulle hun teste om Anja kjørte etter HENNE, eller om hun fulgte GPS`en vi hadde i bilen, så Martha kjørte en hel runde i rundkjøringen. Anja kjørte så klart etter henne, men dama i GPS`en forlangta at vi skulle ta en u-sving. Hehe...
Morten som kom bakerst lot seg ikke lure, så han kjørte rett, og havnet først i køen.
Men i neste rundkjøring var det Mortens tur... Siden han lå først, så svingte han feil, så Mamma og Anja lo selvsagt rått av han. Han fikk ganske kjapt snudd bilen, og kom etter oss.

Vi var noen av de første som kom. Vi linet oss opp ved Briard-ringen, og den ene etter den andre ble stelt og gjort klar.

Bølle-Paul tok livet med ro mens Anja stelte han.


Helen og Cinzano

Morten og Martini


Mens de andre stresset med å gjøre bikkjene klar, sto Marthe og tok livet helt med ro. (Nesten.)

Cinzano begynner å bli klar for ringen.

En etter en ble de ropt opp av ringsekretæren. Jeg var egentlig litt glad jeg hadde fri, slik at jeg bare kunne slappe av og se på. Mamma hadde kjøpt en nye pute til meg hos Fifi & Fofo Design, og den hadde jeg inni utstillingsvognen min. Den var kjempegod å ligge på.

Av og til ga jeg blaffen i de andre, og benyttet asnledningen til å ta igjen litt tapt søvn.

I ringen gikk livet sin vante gang:

Paul hadde ingen problemer med å slå den eneste konkurenten sin.
(På kritikken sin fikk han blant annet: "En hyggelig herre". JEG har nå MIN mening om akkurat det, men så lenge han er i bur er jeg enig i at han er hyggelig. Spesielt hvis JEG går løs i tillegg. Hi,hi...)


Cinzano er jo blitt ganske dreven i dette etterhvert, så han sto fint.

Morten & Martini i ilden.

Marthas hund, Gracia ble BIR.

I naboringen hadde mamma oppdaget en av sine absolutte favorittraser: Bull Terrier!

Bølle-Paul i grupperingen. Han ble 2 BIG.

Denne lille Teacup puddelen var bitteliten, og Mamma falt pladask! (Til og med JEG må tilstå at den var søt!)

En av de nydelige Samojedene til Bente & Michelle.
(Nettvenninner av Mamma.)