Ute var det sol og varmt, og jeg tuslet litt rundt i hagen, mens mamma sminket seg og pakket siste rest i bilen. Akkurat da jeg skulle gå å legge meg i sengen igjen, så kom mamma og tok bånd på meg, og sa at: Nei, lille venn, du skal ikke sove nå, du kan godt få være litt trøtt når vi skal kjøre skjønner du!
På med bånd, og så gikk vi tur rundt feltet, mens morgensolen varmet. Da vi kom hjem fikk jeg legge meg i buret mitt som sto i bilen. Bilen var STAPPFULL!
Vi kjørte, og vi kjørte, og vi kjørte, og vi kjørte.... Lang, og lengre enn langt. Vi hadde tissepause på Vintertun, og ved Vøringsfossen. Så bar det avsted igjen. Helt til vi kom til et sted som het Gol. Da var klokken blitt 13.30
Da vi var fremme fikk Mamma og Onkel Stian beskjed om at rommet vi skulle ha ikke var klart før klokken 16.00.
Endelig fikk jeg og Caress komme ut av bilen igjen! JUHUUUU! Vi ruslet litt rundt en stund, og kikket på alle de rare folkene som var der. Etterpå tok Onkel Stian burene våre ut av bilen, og satt dem i skyggen ved inngangen til hotellet. Der fikk vi mat og vann, mens Mamma og Onkel Stian gikk på en kafè rett over veien og spiste.
Omsider fikk vi vite at rommet var klart. Rommet lå ikke på selve hotellet, så vi måtte kjøre rett oppi gata for å finne det. Det var et helt greit rom, med en liten "hageflekk" utenfor. Det var NÅ vi trodde vi skulle få leke litt, men den gang ei!
Mamma og Onkel Stian var temmelig stressa! Så det første som skjedde da vi kom på rommet var at Mamma tok meg med på badet for å dusje meg for at jeg skulle bli fin til utstillingen. Så var det rett opp på bordet og bli fønet og børstet. Og da var det Caress som måtte i dusjen.
Mens Onkel Stian fønet Caress, så hoppet Mamma i dusjen, og mens Mamma sminket seg så hoppet Onkel Stian i dusjen. Det gikk virkelig slag-i-slag, som det heter.
Vi kom oss i bilen igjen, og durte avgårde de to milene til Nesbyen. Klokken 18.15 var vi fremme. Litt problemer med å finn riktig ring, men etterhvert kom vi oss til rett ring også. Da var Mamma omtrent så stressa at jeg trodde hun skulle svime av en stund.
Ved ringen traff vi masse andre mennesker, noen kjente, noen ukjente. ALLE syntes at jeg var veldig, veldig fin! De hadde tydeligvis god smak.
En av de første jeg traff var Ann Kristin og mannen hennes, de husker jeg godt! Det var de jeg bodde hos da jeg var liten baby! Det var så morro å treffe dem igjen! De syntes jeg var blitt kjempevakker! jeg logret for harde livet, og var fullstendig enig!
Utstillingen gikk kjempefint. Det var Onkel Stian som stillte meg, og jeg prøvde å se på nesa hans hele tiden mens vi var i ringen. Det var to andre hunder der også, og de var uten pels.
Jeg ble nr 3 av 3, men fikk i allefall en kjempegod kritikk av dommeren. (Og det var visst mange som var uenige med dommeren.)
Alt i alt så var vi kjempeflink begge to! Og vi hadde det GØY!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar