onsdag 25. mars 2009

NKK Bergen/besøk av onkel Stian!

Hei igjen godtfolk!
Mange av dere har spurt om jeg ikke skulle oppdatere bloggen min etter utstillingen sist helg, og her kommer endelig oppdateringen. Grunnen til at det har tatt så lang tid er at Mamma har pådratt seg en kraftig bronkitt, så hun har ikke orket å hjelpe meg med bloggen før nå. Stakkars Mamma min!

Sist fredag skjedde noe utrolig gøy! Jeg og Mamma skulle ut og kjøre, og jeg tok som vanlig plass bak i buret mitt. Jeg visste ikke hvor vi skulle. Vi kjørte litt over en halvtime, og så stoppet Mamma bilen, og gikk i fra meg. Hrmf...

Jeg ventet lenge, og lyttet etter kjente lyder. Hørte jeg et fly, mon tro? Etter noe som virket som en evighet, så kom Mamma tilbake. Og Onkel Stian, og Sjonkel Xander var med!!! Herregud så glad jeg ble! Jeg hoppet rundt i buret mitt, og måte pipe litt i ren, skjær lykke! Halen min logret så fort den kunne, så glad ble jeg!

Da vi kom hjem fikk jeg endelig hilse skikkelig på Onkel Stian, og Sjonkel Xander. Jeg var fullstendig ellevill av lykke, og viste det med hele meg! Det er flere måneder siden jeg har sett de, så det var utrolig gøy!

Jeg satt klistret hos Onkel Stian hele fredagskvelden mens vi så på tv.
Neste morning sto vi ukristelig tidlig opp, så jeg skjønte at det var utstilling på gang igjen. Denne gangen skulle vi på Nkk Bergen. Vi pakket i bilen, og kjørte hjemmefra litt før klokken 05.00. Jeg og Xander sov i burene våre helt til vi kom til ferjekaien. Der tok Onkel Stian oss ut, slik at vi fikk lufte oss litt. Siden Mamma var i elendig form, så satt hun i bilen og hostet og hostet...

Utstillingen gikk kjempefint, og jeg ble 2btk, med CK og Res Cacib. Dommeren skrøt av både meg, og Onkel Stian som handlet meg på denne utstillingen.Vi var veldig fornøyde med resultatet, men litt bittersøtt å være SÅ nær å bli Norsk Champion. Men pyttsann, Mamma sier at jeg er finestest i hele verden uansett. Jeg tror nok hun har rett!

Her er jeg i aksjon i ringen.

Åpen tispeklasse

Onkel Stian følger med.
Her leker jeg med Tevez som kommer fra den samme oppdretteren som meg. Han var kjempekul!

Lutz lå og tok livet med ro.

Onkel Stian sjekker at jeg står korrekt, og dommeren, Peter Jolly, følger med.
Sjonkel Xander gikk det ikke så bra med, stakkars, for han ble redd hun som var dommerelev i den ringen. Stakkars Sjonkel Xander, han er jo verdens beste egentlig, men han synes av og til at det blir litt nifst på utstilling. Skjønner han godt jeg! Likevel finnes det INGEN afghansk mynde som er finere og kjekkere enn Sjonkel Xander! Så det så!

Kjekkeste affen i verden!
Da vi kom hjem fikk jeg og Sjonkel Xander løpe i hagen og leke. Åh så gøy vi hadde det sammen! Vi lekte lenge, og løp etter hverandre rundt den kjempestore thujaen i hagen.
Til slutt var vi så trøtte at vi gikk inn og la oss på sofaen med Mamma og Onkel Stian.

Hjemme i hagen.
Onkel Stian hadde kjøpt seg nytt slips. Jeg synes han burde hatt et puffeslips heller.
Da vi hadde samlet nye krefter kjørte vi inn til Haugesund på tomten til hundeklubben, eller "lekeplassen", som jeg kaller det siden det er der agilitybanen er. Vi lekte litt der også, og til og med Xander prøvde seg litt.

Se, Sjonkel Xander, SÅNN gjør du!

Og Sjonkel Xander gjorde så godt han kunne. Flink han!

Hoppe hinder likte han godt i allefall.

Sjonkel Xander koser med Onkel Stian.

Jeg ville også koooose med Onkel Stian!

På lørdag kveld kom Bestå innom med Suzie også. Var kjempegøy å se henne igjen også!

Pappa og Sjonkel Xander ligger og slapper av.

torsdag 12. mars 2009

Effektiv trening!

I dag har vi vært på Årabrot og trent med Siwi og Zuki. Jeg og Mamma var tidlig ute, for Mamma hadde lyst å trene litt agility også først. Og det var kjempegøy!
Jeg har ikke trent agility på over et halvt år, det har liksom bare ikke blitt noe av. Så i dag var det kjempegøy, og lov til å utfolde seg igjen.

Jeg varmet først opp med å løpe rundt og markere alle steder, så nå dufter det Prada av alle gresstustene på tomten. Mens jeg varmet opp, gjorde Mamma noe mindre morsomt... Hun plukket opp skittposer som andre hadde glemt(?) igjen der. Hun plukket opp ikke mindre enn 6(!) stykker! Skjerpings folkens!

Da jeg var ferdig å løpe rundt å tisse, så kallte Mamma meg inn, og sa at vi skulle bare gå gjennon de hinderne vi var trygge på. Jeg gjorde mitt beste, og var høyt og lavt!

På bord.

Opp...

Ned...

Bort...

Gjennom...

Og over!

I tillegg var jeg oppå vippen, og gjennom slalåmpinnene, men det var vanskelig for mamma å ta bilder samtidig som hun skulle løpe med meg, så det har vi ikke bilder av.

Etter en stund kom Siwi, Tysonfyson, og Zuki også, og da fikk jeg en pause i bilen mens Mamma hjalp dem med utstillingstrening. Det var litt godt med en pause, for jeg hadde jo løpt rundt som en gal.

Da Mamma var ferdig med å hjelpe Siwi og Zuki, så skulle de hjelpe oss med lydighetstrening. Heldigvis har jeg og Mamma gjort leksen vår, og trent på "Stå under marsj" siden sist. Det har vært veldig nyttig, for i dag gikk det kjempefint! Siwi tok bilder.

Vi begynner øvelsen når jeg er "på plass".

Så går vi fint noen meter...

Mamma sier "STÅ", og går i fra...

Og jeg står støtt som en stein...

Mamma kommer inn igjen, og DA får jeg godbit! ( Pis åff kæææik!)
Etterpå trente vi "sitt / bli" og "På plass", og jeg er selvsagt kjempeflink! Kanskje jeg skal satse på lydighet heller? Hehe... Jeg er et multitalent!

Vi begynner øvelsen med "På plass"...

Mamma gir komandoen "BLI" og går i fra...

Jeg blir såklart. (Noe annet skulle tatt seg ut...)

Mamma vender helt om, og gjør holdt, og gir komandoen "PÅ PLASS!"

Rundt bak...

Og inn på plass!!!

Er jeg god? Eller bare ER jeg god? Etter denne treningen ble både jeg og Mamma supermotivert til å fortsette med lydighetstrening! Og hvem vet, kanskje jeg blir god nok til å konkurere en gang??? Time will show!

tirsdag 10. mars 2009

Det KLØØØØØR!

Au, og fysj, og ÆSJ! Jeg hater kløe! Jeg virkelig HATER det! Jeg hater det til og med mer enn KATTER! Og da sier det seg selv at det er et voldsomt hat altså!

Jeg har hatt en mild eksem på magen en stund, og det kom etter all den kjekke snøen vi hadde for en tid tilbake. Så begynte det å klø... Jeg HATER kløe!
Og når jeg slikker på "sårene" så så sluttet det å klø, heldigvis. Men så kom mamma og sa at jeg ikke FIKK LOV å slikke. Lur som jeg er, så listet jeg meg bare inn på rommet, og la meg i sengen, og så slikket jeg "sårene" der. Jeg HATER kløe!

Det hjalp en liten stund, men så begynte det å svi. Da måtte jeg slikke mer, og det hjalp. Men etter en liten stund begynte det å svi igjen... Og sånn fortsatte det. Så i dag dro vi til doktormannen, Bernt Lande, Karmsund dyreklinikk. HUsket jeg foressten å si at jeg HATER kløe???

Au, au,auuuu!

Jeg var veldig, veldig flink, det skal jeg ha. Jeg logrer alltid til doktormannen, for jeg synes det er litt gøy der. Og spennende. Skrekkblandet fryd, heter det vel. Doktormannen fant frem en sprøyte med antibiotika, og sa at dette kom til å gjøre vondt, så Mamma måtte holde meg fast. Jeg bet tennene sammen, så godt jeg klarte, og var kjempeflink! Det var kun helt på slutten at det kom ETT lite klynk fra meg. Mamma var superstolt! Og doktormannen sa også at jeg var kjempeflink!

På vekten, jeg veier 5,8 kg.

På bordet hos doktormannen.

Siden jeg var sånn en superduperflink prinsesse, så fikk jeg favorittgodisen min!

Rosa hundebein! De er en kulinarisk høydare!

Da vi var ferdige var vi i stallen, for Mari-Lene skulle på sprangtrening i dag. Hun og Stina hopper hinder. Hinder som er like store som Betsy! Og Loke!

Bildet er fra et av stevnene de har vært med på.

Da vi kom hjem spiste jeg og Mari-Lene pizza. YUMMI!

fredag 6. mars 2009

Trening på Bjoa, del 3.

Den utakknemlige treneren!

Ja, dette innlegget har jeg kallt "Den utakknemlige treneren", og da er dere sikkert nysgjerrig på HVORFOR? Og ikke minst HVEM?

For å begynne fra begynnelsen:
Jeg har alltid vært glad i å løpe etter ting som blir kastet. Det er jo kjempemorsomt! Men det er svært sjelden jeg gidder plukke det opp. Samme om det er pinner, ball, sokker eller what so ever, jeg er jo en prinsesse, og bør slippe å BÆRE ting selv. Enkelte privilegier skal da en prinsesse ha. Eller hva sier dere? Så lenge det ikke smaaaker godt, så kan det bare ligge.
Anyhuuuu, så fant Siwi ut at dette kunne vi trene på. Mamma satt og skravlet med Marthe, og Siwi skulle lære meg "apport".

Dream on, sa jeg, og fortsatt å stirre på lommen med godbiter. Siwi pleier å være full av fiskepudding, så det var best å ikke slippe lommen av syne, samme hvor mye tauballen prøvde å fange oppmerksomheten min. Etterhvert ble tauballen så spretten at den vekket lekelysten i meg, og jeg tok tak i tauet. VIPS så fikk jeg jammen meg en godbit!

Etterhvert kastet Siwi ballen lenger vekk, og jeg løp etter, kikket dumt på ballen, og løp tilbake til Siwi igjen. Der fikk jeg beskjed om å hente ballen. HENTE ballen!? hvorfor i alle dager skal jeg det, tenkte jeg. BALLEN skal vel ikke få godbiter vel? Etterhvert ble vi enige om at jeg skulle få godbit hvis jeg hentet ballen til Siwi.

Siwi løp sammen med meg bort til den, og da jeg plukket den opp kom godbiten på sekundet! JIPPI! Nå begynte jeg å fatte hva dette dreide seg om. Jeg skulle altså HENTE BALLEN! Hvorfor har ingen sagt det FØR? Mamma pleier prøve å si "apport". Hvordan søren skal JEG vite hva DET betyr da? Hun kunne vel bare bedt meg HENTE BALLEN. *stønnnn*

For å gjøre en lang historie kort: Siwi er sta som et esel, så hun fikk viljen sin. Jeg gam eg, og hentet ballen hun hadde kastet langt uti geografien. Med tauen i munnen, og ballen dinglende rundt meg løp jeg tilbake og leverte fangsten. Og hva tror dere Siwi gjorde da? Hun kastet den søren meg vekk EN GANG TIL! Noe så utakknemlig!

Jeg løp som en gal, og hun bare kastet den vekk hver gang. Makan til skrullete kvinnemenneske, hæ? Nuvel, det vanket jo masse godbiter på meg, så jeg tilga henne under tvil. Og egentlig storkoste jeg meg, men det er en hemmelighet!







Da vi kom hjem var jeg naturlig nok kjempesliten! Og heldigvis hadde noen vært så snille at de hadde slengt fra seg litt klær i sofaen. De kom godt til nytte!

Alle bildene (bortsett fra det siste) er tatt av Marthe Sjølyst. :-)

Trening på Bjoa, del 2

Som tidligere nevnt, så var vi altså og trente sammen med Bjoa-mafia`en i går. Bjoa-mafia`en besto i går av Siwi med Zuki & Tyson, Marthe med Tassa & Extra, Kari med Oscar & lille Nokas på 4 mnd. (Ingeborg og Frode var også med, de trengte nok å sosialiseres litt de to. Hihi...)
Det var kjempegøy å trene med dem, og selv om det var kald vind, så fikk vi da gjort endel fornuftig uten å blåse vekk. Slett ikke verst!

Planen var som følger: Mamma skulle hjelpe dem med litt utstillingstrening, og de skulle hjelpe Mamma med lydighetstrening. Jeg syntes det hørtes bra ut at Mamma skulle bli lydigere. Kjempefint tiltak!

Først trente de litt på utstilling, for der har ikke mallene så mye erfaring. Og det er mye som må trenes på, men de var ganske flinke til å være så "blå".

Mamma kjenner på kroppen til Zuki.

Kari og Oscar.

Tannsjekk gikk kjempefint.

Zuki holder øye med ting og tang.


Mafia`en løper i ring.

I det forrige innlegget fikk dere se at vi trente "på plass", og det gikk ganske greit. Innimellom får Mamma følelsen av å være juletre, for jeg går rundt og rundt, så det må vi jobbe litt med. Og så jobbet vi litt med "stå under marsj"(?), og der fikk vi masse gode tips om ting vi skal jobbe videre med.

Hva vi "trener" på under her er jeg ikke sikker på, men kan det være noe førerhundrelatert? *Ler*

Jeg trodde at treningen skulle gjøre Mamma min lydigere, men det eneste som skjedde var at JEG ble lydigere. Jeg blir ikke sint heller, vettu. Bare veldig, veldig skuffet! Hihi... Ja, det var ikke fritt for at jeg var en smuuule fornærmet da vi var ferdige.

*fnyyys*

Her leker jeg med Nokas før vi begynte å trene.

Meg og Tassa i farta.

Tyson-Fyson er en fin fyr!

Og Nokas må jo også sies å være en vakker, liten skittunge. TENK at jeg også har vært SÅ liten!!!